| Chapter 77 |
1 | Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / <* SLM 62, 1.>
|
2 | Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
|
3 | På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
|
4 | Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
|
5 | Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
|
6 | Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
|
7 | Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
|
8 | Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
|
9 | Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
|
10 | Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
|
11 | Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
|
12 | Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
|
13 | Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
|
14 | Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
|
15 | Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
|
16 | Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
|
17 | Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
|
18 | Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
|
19 | Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
|
20 | Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
|
21 | Du førte ditt folk som en hjord ved Moses` og Arons hånd.
|