| Chapter 13 |
1 | Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
|
2 | Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
|
3 | Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
|
4 | Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
|
5 | Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
|
6 | Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
|
7 | Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
|
8 | Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
|
9 | Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
|
10 | Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
|
11 | Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
|
12 | Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / <* d.e. bevisgrunner.>
|
13 | Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
|
14 | Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / <* søke å redde mitt liv.> / <** sette det på spill.>
|
15 | Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
|
16 | Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
|
17 | Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
|
18 | Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
|
19 | Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
|
20 | Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
|
21 | Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
|
22 | Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
|
23 | Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
|
24 | Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
|
25 | Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
|
26 | siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
|
27 | og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
|
28 | og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
|