| Chapter 14 |
1 | Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.
|
2 | Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
|
3 | De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.
|
4 | Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.
|
5 | Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.
|
6 | Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
|
7 | O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.
|